Den totale frekvensen av sigarettrøyking blant voksne var stadig fallende siden 1960-tallet, men mennesker med psykiske lidelser har blitt etterlatt.
Omtrent 20 % av amerikanske voksne har psykiske lidelser, men røyker mer enn 30 % av sigarettene som røykes av voksne i USA, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
Røykingstallene er også høyere blant personer med psykiske lidelser – 36 % – sammenlignet med rundt 21 % i befolkningen generelt.
Dette inkluderer ikke personer som bare har et rusmisbruk eller utviklingsforstyrrelse, så prisene kan være høyere.
Røykingstallene er også høyere for enkelte psykiske lidelser. Noen studier har funnet at over 80 % av personer med schizofreni røyker sigaretter, mens bare 34 % av de med fobier eller frykt gjør det.
Mens noen faktorer kan gjøre det vanskeligere for personer med psykiske lidelser å slutte å røyke, er en viktig del å få den behandlingen de trenger.
«Det er barrierer for mennesker med psykiske lidelser for å få tilgang til behandlinger for å slutte å røyke, så jeg tror vi virkelig har sviktet røykere med psykiatriske lidelser,» sa Jennifer Tidey, PhD, professor i psykiatri og menneskelig atferd og atferds- og samfunnsvitenskap ved Brown University. Healthline.
En lang historie
I populærkulturen har røyking og psykiske lidelser lenge vært sammenvevd, spesielt i filmer og bøker som skildrer psykiatriske sykehus.
Det er en viss sannhet i dette.
Sigmund Freud, «faren til psykoanalysen», var en storrøyker, med et gjennomsnitt på 20 sigarer per dag. Han røykte til han døde, selv etter 33 operasjoner for munn- og kjevekreft.
Noen studier har også funnet at røyking blant praktiserende og utdannede psykiatere er høyere enn i andre medisinske spesialiteter. Psykiatere er også mindre sannsynlige for å hjelpe pasienter med å slutte å røyke.
Historisk sett har kulturen med mentale helseinstitusjoner til og med tatt til orde for røyking av pasienter.
«Hvis du ser tilbake 20 år i USA, ble sigaretter distribuert i døgnavdelinger og noen ganger gitt som belønning,» sa Joelle Ferron, PhD, assisterende professor i psykiatri ved Dartmouth Psychiatric Research Center, til Healthline.
Noen psykiatriske sykehus han krevde gratis sigaretter fra tobakksselskaper som skulle distribueres til langtidspsykiatriske pasienter.
De tobakksindustrien forsterket også misforståelsen om at mennesker med psykiske lidelser kan bruke tobakk til å selvmedisinere symptomene sine.
Forskning – ForskningDet viser imidlertid at det motsatte er sant: å gi opp tobakk kan redusere depresjon, angst og stress, samt forbedre humøret og livskvaliteten.
Det er tegn til at kulturen i psykisk helsevern er i endring, men det er fortsatt en lang vei å gå.
Rundt 90 prosent av allmennsykehusene er nå røykfrie, men bare 49 prosent av mentale helseinstitusjoner har, ifølge en 2016 avstemming av Rus- og psykisk helsevesenet.
Personer med psykiske lidelser kan slutte å røyke?
Den kulturelle koblingen mellom røyking og psykiske lidelser er så sterk at mange leger en gang trodde at mennesker med psykiske lidelser ikke ønsket å slutte å røyke eller ikke kunne slutte.
Dette er ikke sant.
«Folk med psykiske lidelser er i stand til å slutte å røyke,» sa Ferron. «Noen ganger trenger de bare litt mer hjelp.»
Forskning – Forskning viser at personer med psykiske lidelser er like interessert i å slutte å røyke som befolkningen for øvrig.
De er også i stand til å slutte med hell, selv om de kan trenge lengre og mer intense behandlinger.
«Det er studier som viser at når mennesker med psykiatriske lidelser prøver å slutte, prøver de å slutte, men de får tilbakefall veldig raskt,» sa Tidey. «Og de har vanskeligere for å slutte med suksess.»
Dette kan være vanskeligere fordi personer med psykiske lidelser er spesielt utsatt.
Mange har færre økonomiske ressurser, mer ustabile levekår og mangler helseforsikring.
Selv «sluttelinjer» – et av de vanligste verktøyene for å slutte å røyke – fungerer kanskje ikke like bra for personer med psykiske lidelser.
«Med mindre vi kan endre stengelinjene, er de ikke så effektive for mennesker med psykiske lidelser,» sa Ferron. «Det er det samme for de fleste behandlinger. De må endres for å være effektive. «
Han sa at røykesluttprogrammer må skreddersys til en persons psykiske lidelse.
For eksempel kan personer med schizofreni ha problemer læring. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å lese skriftlig materiale som er en del av et røykesluttprogram.
Ferron sa bruker mer multimedieverktøy, inkludert tekst-til-tale, kan det hjelpe folk å fokusere mer på innhold, ikke lesing.
«Det er et annet nivå å dekode hva noe sier og deretter forstå det,» sa Ferron. «Tekst-til-tale eliminerer dekoding, så alt de trenger å gjøre er å fokusere på forståelse.»
Det er mange myter rundt psykiske lidelser og røyking. Disse kan fjernes ved å utdanne pasienter, leger og allmennheten.
Men en viktig del av å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å slutte å røyke er å få dem til å tro at de kan.
«Når så mange mennesker har fortalt deg gjennom hele livet at du ikke kan gjøre så mange forskjellige ting, er det virkelig vanskelig å tro at du kan gjøre noe så vanskelig,» sa Ferron.