Forskere sier at ødeleggelse av disse slirene forårsaker multippel sklerosesymptomer.
Del på PinterestForskere sier reparasjon av myelin kan være en måte å reparere skaden forårsaket av progresjon av MS-sykdom. Getty bilder
Forskere har oppdaget viktige data tyder på at myelinreparasjon hos personer med multippel sklerose kan være mulig så lenge noen celler overlever.
Disse cellene, kalt oligodendrocytter, erverves fra fødselen og danner myelinskjedene rundt nervene som blir ødelagt av sykdommen.
Ødeleggelsen av slirene forårsaker symptomer assosiert med MS. Myelin-reparasjon kan være den eneste måten å reparere skaden forårsaket av utviklingen av sykdommen.
«Mennesker med MS lager ikke cellene som trengs for myelinisering. I stedet er kroppen deres avhengig av celler gitt ved fødselen, sier Dr. Jonas Frisén, studiens hovedforfatter og stamcelleforskningsprofessor ved Karolinska Institutet i Sverige, til Healthline. «Vi må redde disse cellene.»
For å få tak i dataene deres, stolte forfatterne av studien på atombombeprøver utført i USA, Sovjetunionen og andre land på 1950- og 1960-tallet.
Testrester fra bomben frigjorde radioaktivt karbon til atmosfæren som spredte seg rundt i verden.
Resten etterlot et uutslettelig merke på menneskelige celler. Denne markøren ble brukt post mortem for å bestemme alderen på cellene.
«Resultatene var en stor overraskelse,» sa Frisén. «Dette er teknisk vanskelig å håndtere hos mennesker. Det er ingen annen kilde til en markør i miljøet som er integrert i DNA og kan brukes til analyse av cellegenerering. Dette er den første menneskelige studien. «
Overraskende resultater av studien
Det forskerne fant var i strid med tidligere tankegang.
I musemodeller er det de nye oligodendrocyttene som reparerer myelin. Men hos mennesker er det de gamle cellene som kommer til unnsetning.
«Disse funnene styrker støtten til å behandle MS aggressivt og tidlig i sykdommen for å forhindre tap av oligodendrocytter, som ikke erstattes effektivt. Vi må redde de vi har, sa Frisén.
«Dette var en robust studie som inneholdt omtrent 40 SM-vev og omtrent det samme sunne vevet,» sa han.
Post mortem prøver kom fra vevsbanker i Storbritannia, USA og andre land.
Nye måter å tenke på
Studien endrer måten eksperter tenker på behandlingsstrategier.
«Det betyr at etterspørselen etter nye oligodendrocytter ikke er en levedyktig strategi,» sa Frisén. «I stedet må vi holde dem i live og fungere og aktivere dem for å reparere dem».
«Dette er et veldig provoserende dokument,» sa Claude Schofield, PhD, direktør for vitenskapelig forskning ved National Multiple Sclerosis Society, til Healthline. «Hvis det viser seg å være sant, er det et ganske viktig funn.»
«Dette vil ha en enorm innvirkning på hvordan vi ser på vår tilnærming til MS-behandling,» la Schofield til. – Det trengs mer forskning. Men cellealdermåling er ikke tilgjengelig. Hvis vi kunne utvikle kjemiske markører (annet enn kjernefysiske isotoper) som er i stand til å datere celler, ville det være mulig å gjenskape og gjøre nødvendig forskning.
«Denne studien ble utført post mortem med donert vev. Hvis vi kunne utvikle markører for bruk med bildeteknikker, kunne vi bedre forstå patologien til individuell MS og føre til bedre behandlinger, «sa Schofield.
Ikke alle oligodendrocyttceller er like.
Noen celler kan lage lengre myelinskjeder eller ha andre unike egenskaper.
Disse celleundergruppene ble identifisert i en andre ark nylig publisert i tidsskriftet Nature.
Funnene kan være viktige for å forstå sykdomsprogresjon og utvikle terapeutiske tilnærminger.
«Dette er stort for MS,» sa Schofield om den andre studien. «Det vil revolusjonere måten vi ser på MS».
Schofield forklarer hvordan vi frem til denne studien bare kunne ha identifisert en celle ved dens form og andre egenskaper. Men med denne nye metodikken er vi i stand til å se et fingeravtrykk av cellen og vite alt om det. Han liknet det med forskjellen mellom en roterende telefon og dagens smarttelefoner.
«Nå kan vi finne forskjeller som vi aldri ville ha lagt merke til før,» sa han. «Når det gjelder å forstå sykdommen, er dette fremtiden, det viktigste innen biologi akkurat nå.»
Caroline Craven er en erfaren pasient som lever med MS. Hans prisbelønte blogg er GirlwithMS.comog finnes på Twitter.