I årevis har mange latinamerikanere i USA blitt ekskludert fra behandlingsstudier fordi de ikke snakker engelsk.
Så en håndfull forskere fra Sør-California ble kreative da de rekrutterte pasienter til et nylig prosjekt.
Å ha spansktalende ansatte og spansktalende materiale ville ha ført til betydelig flere latinamerikanske deltakere enn de hadde sett i tidligere studier, undret de seg.
Han gjorde det.
Og det var uventet enkelt å melde inn spansktalende deltakere når forskerne begynte å snakke språket deres, sa Dr. Nerses Sanossian, hovedforfatter av studien og førsteamanuensis i nevrologi ved Keck School of Medicine ved University of Southern California (USC).
For å finne ut mer: halvparten av latinerne er uvitende om å ha høyt kolesterol
Søk på to språk
De studere, nylig publisert i tidsskriftet Stroke, undersøkte de beskyttende fordelene av magnesium på nerveceller hos personer som har et slag.
De 1700 pasientene i studien var fra sykehus i Los Angeles County og Orange County, hvor prosentandelen latinamerikanere er høyere enn landsgjennomsnittet. I Los Angeles County snakker 38% av innbyggerne spansk.
«Pasienter bør kunne gi samtykke og ha en diskusjon med etterforskere på språket de er komfortable med,» sa Sanossian, som snakker flytende spansk. «Det er ikke deres ansvar, det er forskernes ansvar.»
For å hjelpe dem med å rekruttere deltakerne, vervet etterforskere ambulansepersonell, som hadde med seg to mobiltelefoner: en som ville ringe en engelsktalende forsker og en annen som ville ringe en spansktalende forsker.
Når ambulansepersonell møtte noen med slagsymptomer, brukte de telefonen som stemte overens med pasientens foretrukne språk. Forskere bør deretter gjennomgå studiemålene og konsensusdokumentene.
Til slutt identifiserte 402 studiedeltakere – omtrent en fjerdedel – seg som latinamerikanere av enhver rase. Av disse valgte nesten halvparten å snakke med en spansktalende forsker.
Les mer: flere latinamerikanske og latino-kardiologer trengs «
Viktigheten for det latinamerikanske samfunnet
Rase og etnisitet kan påvirke hvordan medisiner og andre behandlinger virker, sa Sanossian, noe som gjør det viktig at hjerneslagstudier gjenspeiler den generelle befolkningen.
Forskere, sa han, må investere tiden og pengene som trengs for å ansette spansktalende ansatte og designe materialer på spansk til forskningsprosjekter.
Stroke er en av de største morderne blant latinamerikanere, rangert som nummer fire. Til sammenligning er hjerneslag den femte ledende dødsårsaken for amerikanere totalt sett og koster nasjonen rundt 34 milliarder dollar i året.
Ettersom de nesten 57 millioner latinamerikanere og latinamerikanere i USA eldes og befolkningen vokser, kan hjerneslag «ha en større folkehelsepåvirkning på dem,» sa Dr. Ralph L. Sacco, sjef for nevrologi ved Jackson Memorial Hospital i Miami og professor i nevrologi ved Miller School of Medicine ved University of Miami.
Sacco har jobbet med latinamerikanske pasienter av karibisk avstamning i New York City og Miami i løpet av sin karriere på tre tiår.
Forskningsmiljøet, sa han, må trappe opp innsatsen for å verve studiepersonell som pasienter kan identifisere seg med kulturelt.
I Northern Manhattan Study, for eksempel, meldte mange dominikanske amerikanere seg umiddelbart for å delta i hjerneslagforskning fordi mange ansatte delte arven sin, sa Sacco.
Sanossian planlegger å inkludere spansktalende forskere i fremtidige studier som inkluderer latinamerikanere.
Og den har et budskap til latinamerikanere: «Vi ville aldri vært i stand til å fremme vitenskapen uten din deltakelse. Vi vil at terapiene skal brukes på mennesker som deg, som familien din.
Dette historie Den ble opprinnelig publisert American Heart Association nyheter.
For å lære mer: Når mat forstyrrer familieharmonien «