Forskere sier at å følge et plantebasert kosthold kan redusere betennelse og dette kan redusere risikoen for depresjon.
Del på PinterestEt middelhavskosthold kan gjøre mer enn bare hjelpe deg å gå ned i vekt. Getty bilder
Det ser ut til at man i dag ikke kan gå noen steder i helsesystemet uten å bli oppfordret til å ta i bruk et middelhavskosthold.
Dette er planen som legger vekt på å spise hovedsakelig plantebasert mat, som frukt og grønnsaker, fullkorn, belgfrukter og nøtter.
Den erstatter også smør med sunt fett som olivenolje og raps, i tillegg til å bruke urter og krydder i stedet for salt for å smaksette mat.
Steker eller annet rødt kjøtt er begrenset til ikke mer enn noen få ganger i måneden.
Hvis noe av dette får deg til å føle deg motløs, tenk på dette: en ny studere konkluderte med at et middelhavskosthold kan bidra til å redusere risikoen for depresjon.
I følge forskning publisert forrige måned i tidsskriftet Molecular Psychiatry, kan en diett med lavt innhold av mettet fett, sukker og bearbeidet mat redusere risikoen for depresjon med 24 % over en 12-årsperiode.
Forskerne utførte en metaanalyse av mer enn 1.5 millioner friske voksne.
De sa at analysen viste at å følge en middelhavsdiett var assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær dødelighet og total dødelighet.
Studiene brukte en rekke kosttiltak, inkludert ulike mål for overholdelse av middelhavsdietten, indeksen for sunt kosthold, kostholdstilnærminger for å stoppe hypertensjon og den inflammatoriske indeksen i kosten.
En lavere inflammatorisk indeks var assosiert med en lavere forekomst av depresjon i fire longitudinelle studier.
Middelhavsdietten er også knyttet til redusert forekomst av kreft, Parkinsons og Alzheimers sykdom.
Kvinner som følger et middelhavskosthold supplert med extra virgin olivenolje og blandede nøtter kan også ha redusert risiko for brystkreft.
Av disse grunner oppfordrer de fleste store vitenskapelige organisasjoner friske voksne til å tilpasse en diett som ligner på middelhavsdietten.
«En diett rik på planter og anti-inflammatorisk kan bidra til å forhindre depresjon,» forklarte Dr. Camille Lassale, førsteamanuensis ved University College London og medlem av forskerteamet som utførte studien.
Folk som fulgte et middelhavskosthold tettere, hadde en 33 prosent lavere risiko for å utvikle depresjon i løpet av de neste 8-12 årene enn folk hvis matvalg lignet mindre på den dietten, sa forskerne.
Kosthold som forebygging av psykisk helse
Omvendt var en diett høy i mettet fett, sukker og bearbeidet mat assosiert med en høyere sannsynlighet for depresjon.
Forskerteamet gikk så langt som å antyde at kostholdsråd burde være en del av psykisk helsebehandling.
«Dette er en godt utført systematisk gjennomgang,» sa Mary Fristad, professor i psykiatri og atferdshelse, psykologi og ernæring ved Ohio State University, til Healthline.
Hvis din foretrukne metode for å takle depresjon er å trekke seg tilbake til sofaen med et teppe og en boks med smultringer, kan det være nyttig å fokusere på småskritt.
«Vi spiser alle komfortabel korttidsmat», forklarte Fristad. «Det er en sammenheng mellom sunt kosthold og depresjon».
Men det er ikke et spørsmål om årsak og virkning. Det er en måte å endre oddsen til å være mer i din favør.
Å spise et plantebasert kosthold reduserer betennelse i hjernen.
Kostholdet inkluderer også å unngå for store mengder alkohol. Selv om vin i moderate mengder er greit.
Det er ikke bare mat
I arbeidet med pasienter bruker Fristad en pedagogisk tilnærming den kaller SEE, som står for Sleep, Eating, and Exercise.
Forbedringen av alle tre områdene forbedrer pasientens evne til å bevege seg mot en sunnere livsstil.
– Det er flott at det er en anbefaling for psykisk helse som er den samme som for fysisk helse, sa Fristad.
Han understreket viktigheten av å unngå inflammatorisk mat. Han bemerket også at studien ikke dekket kaffe, så det er uklart om koffeinholdige drikker er bra for en middelhavsmatstrategi.
«Betennelse påvirker hjernen,» sa han. «Betennelse endrer vaskularisering og øker insulinresistens.»
Lassale oppsummerer det slik: «Det er også nye bevis som viser at forholdet mellom tarm og hjerne spiller en nøkkelrolle i mental helse og at denne aksen er modulert av gastrointestinale bakterier, som kan modifiseres av kostholdet vårt».