Del på PinterestGetty bilder
Forskere kan ha funnet en måte å bestemme sykdomsprogresjon hos personer med multippel sklerose (MS) ved bruk av cerebrospinalvæske (CSF).
Foreløpig er det ingen måte å nøyaktig bestemme hvordan sykdommen vil utvikle seg etter en pasients første angrep.
«MS er forskjellig hos hver person, og å kunne forutsi forløpet eller alvorlighetsgraden av sykdommen ville være fantastisk,» sa Bruce Bebo, PhD, konserndirektør for forskning ved National Multiple Sclerosis Society til Healthline. «Det ville virkelig hjelpe leger og helsepersonell å vurdere hva slags behandling de skal gi».
Noen mennesker med MS har et klinisk isolert syndrom (CIS) og ingen andre fremtidige angrep. Andre pasienter rammes hardere og hardere, mister bevegelighet og kroppsfunksjon.
Det er for tiden 17 sykdomsmodifiserende legemidler for MS godkjent av US Food and Drug Administration.
Bare ett av disse legemidlene, ocrelizumab (Ocrevus), er godkjent for progressiv MS.
Ved multippel sklerose er det ikke to pasienter som har det samme, så det er vanskelig å tilpasse pasienten til behandlingen.
Disse 17 medikamentvalgene har også en rekke risikoer og bivirkninger, avhengig av stoffets intensitet.
Mer potente terapier har potensielt større bivirkninger, mens mer skånsomme terapier kanskje ikke kontrollerer tilstanden fullt ut, men lar en person styre livet.
Med dette i tankene understreket Bebo viktigheten av å kunne forutsi alvorlighetsgraden av sykdommen.
«Hvis pasienten ikke har til hensikt å utvikle alvorlighetsgraden av sykdommen, behandle med [et medikament] med mindre risiko,» sa han.
Kostnader er også en utfordring for pasienter når de tar medisiner det kan koste $65 000 per år.
Identifikasjon av en biomarkør
TIL ny studie fra University of Birmingham, Storbritannia, fant en biomarkør som viser suksess med å identifisere den potensielle intensiteten av sykdommen hos individuelle MS-pasienter.
I denne studien ble CSF og omkringliggende blodprøver tatt via lumbalpunksjon ved diagnosetidspunktet og deretter igjen i løpet av de neste fem årene.
Data kom fra 250 personer diagnostisert med CIS, residiverende-remitterende MS, primær progressiv MS og andre nevrologiske sykdommer.
Rundt 20 hadde data samlet inn ved utgangen av fem år.
«Bruk av biomarkører for å forutsi fremtidig risiko for funksjonshemming er avgjørende for å sikre at individuelle pasienter får riktig behandling til rett tid,» forklarte S. John Curnow, PhD, forfatter av en felles studie og direktør for utdanning for College of Medical and Dental Sciences ved University of Birminghams Institute of Inflammation and Aging.
«Det er helt klart et udekket behov. Det kan veilede hvilken type behandling du kan få, sa Curnow til Healthline. «[Dette] kan gi legen mer informasjon om hvordan man kan utføre mer aggressiv terapi.»
Curnow la til at «det vil ikke være en absolutt diagnostisk studie, [men] det kan være et annet verktøy i verktøykassen for folk å ta mer informerte beslutninger om behandlingsprogrammet deres.».
Hvordan lettkjeder brukes
Biomarkøren brukt i studien er en fri lettkjedebiomarkør og er basert på forholdet mellom kappa- og lambdalettekjeder.
Forskere forventer at kappa/lambda-forholdet er 2:1 hos en MS-pasient.
I studien fant de forhold større enn 100:1 hos noen pasienter.
«Det som var interessant med resultatene våre er at denne uvanlige ekstreme forholdsskjevheten oppstod hovedsakelig hos pasienter i de tidlige stadiene av sykdommen, mens det var mye mindre skjevhet hos de pasientene som senere utviklet en større funksjonshemming.».
«Det uvanlige mønsteret av antistoffer antyder en veldig distinkt immunrespons ved begynnelsen av sykdommen», forklarte. «Vi håper å identifisere målet for denne immunresponsen».
Å identifisere målet kan føre til å finne den utløsende faktoren som forårsaker MS.
Disse to lette kjedene, skapt av B-lymfocytter, er proteiner som utgjør antistoffer. Antistoffer brukes til å bekjempe infeksjoner.
«Disse B-cellene er de samme cellene som ocrelizumab retter seg mot,» sa Bebo. «Det er ikke klart hva antistoffer gjør ved MS eller bidrar til betennelse og skade. Ocrelizumab dreper B-celler. Men det endrer ikke mengden antistoffer i kroppen.
«Dette var en unik studie,» la Bebo til. «Det kan og bør gjentas på en større gruppe pasienter i et annet laboratorium, for å få tillit til resultatet».
Han la til at det er «lovende som en markør brukt i forbindelse med bildemarkører og andre indikatorer».
Redaktørens merknad: Caroline Craven er en erfaren pasient som lever med MS. Hans prisbelønte blogg er GirlwithMS.com og du finner den på Twitter.