- Noen gener kan bety at grønnsaker smaker mer bittert for noen mennesker.
- «Smaksgenet» kan påvirke hvordan folk oppfatter ulike smaker.
- Følsomheten til smaksløkene avtar med alderen, så selv de mest uvelkomne grønnsakene kan bli velsmakende senere i livet.
For det er vanskelig for noen å spise grønnsaker?
Forskere ved University of Kentucky mener at et bestemt gen gjør forbindelser i visse grønnsaker spesielt bitre for noen mennesker, så unngå næringsrike og hjertesunne grønnsaker som brokkoli, rosenkål og kål.
Slike individer kan også ha en lignende følsomhet for mørk sjokolade, kaffe og øl, ifølge Jennifer L. Smith, en lisensiert sykepleier og postdoktor ved University of Kentucky School of Medicine og en av forfatterne av den foreløpige studien.
De studere, som vil bli presentert på de vitenskapelige sesjonene til American Heart Association i Philadelphia fra 16. til 18. november, er basert på noe tidligere arbeid som fant at denne genotypen var assosiert med typen grønnsaker spist av studenter.
«Smaksgenet»
Mennesker er født med to kopier av et smaksgen kalt TAS2R38. De som arver to kopier av varianten kalt AVI er ikke følsomme for bitterheten til disse kjemikaliene. Men de som arver én kopi av AVI og én kopi av PAV er spesielt følsomme og synes disse matvarene er spesielt bitre, sa Smith.
For denne studien undersøkte forskerne muligheten for at denne assosiasjonen eksisterte hos personer med to eller flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. I en periode på 3 år gjennomførte de en sekundær analyse av dataene ved å bruke en prøve fra en tidligere studie som studerte geninteraksjoner hos personer med risiko for hjerte- og karsykdommer. De analyserte spørreskjemaene om matfrekvens til 175 personer.
Gjennomsnittsalderen på intervjuobjektene var 52 år. Over 70 % var kvinner. De fant at personer med PAV-formen av genet var mer enn 2 1/2 ganger mer sannsynlig å rangere i den nederste halvdelen av grønnsakene som ble konsumert.
Denne studien kan endre måten leger henvender seg til folk som blir bedt om å endre kostholdet for et sunnere kardiovaskulært system.
«Denne assosiasjonen kan påvirke deres evne til å endre diettene sine for å passe til et hjertesunt spisemønster,» sa Smith.
Smith sa imidlertid at det trengs mer forskning på hvordan man best kan oppmuntre folk til å spise grønnsakene sine.
«Vi håper å utforske måter folk med dette genet kan ta for å gjøre mat mer velsmakende for dem,» sa han. «Underveis håper vi å kunne bruke genetisk informasjon til å finne ut hvilke grønnsaker folk kan være bedre i stand til å akseptere og finne ut hvilke krydder som tiltrekker seg supersmakere (de med større smaksfølsomhet), slik at de kan lage sine egne lettere. Jeg konsumerer flere grønnsaker. «
Ikke følg alltid instinktene dine
Tonia Reinhard, universitetslektor ved Wayne State University i Detroit og direktør for kurset i klinisk ernæring ved universitetets medisinskole, sa at det er interessant at forskere fra University of Kentucky har identifisert smaksrelaterte genetiske regioner som kan påvirke ens matvalg og potensielt påvirke utvikling av noen kroniske sykdommer.
«Fordi frukt og grønnsaker inneholder mange fytonæringsstoffer og essensielle næringsstoffer som kan redusere betennelse og oksidativ skade – to viktige skadelige prosesser knyttet til hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og andre kroniske sykdommer – kan alt som påvirker kostinntaket av disse matvarene påvirke sykdomsutviklingen, sa Reinhard, stipendiat ved Academy of Nutrition and Dietetics og tidligere president for Michigan Academy of Nutrition and Dietetics.
Han la til at folk bør huske at oppfatningen av menneskelig smak er en kompleks prosess som påvirkes av en rekke variabler.
«Det er nyttig for folk å prøve å forstå sine preferanser og, når de er usunne, å bruke sin kognitive funksjon til å ignorere noen av dem,» sa han.
Annie Mahon, kostholdsekspert, ernæringsfysiolog og gjesteforeleser ved kinesiologisk avdeling ved Indiana University-Purdue University i Indianapolis, har definert studiet av gener som påvirker smakspreferanser som et aktivt forskningsområde. Han gjentok bekymringer om de helsemessige konsekvensene av å gi opp korsblomstrede og hjertesunne grønnsaker som brokkoli og blomkål.
«Disse grønnsakene er gode kilder til fiber, folat, samt vitamin C og K,» sa Mahon. «Disse næringsstoffene er viktige for å opprettholde et sunt fordøyelsessystem og immunsystem, samt hjertehelse.».
Han sa at alternativer for personer med denne genotypen kan inkludere å tilberede grønnsakene.
«Dette kan redusere bitterhet og dermed bli funnet å ha en akseptabel smak,» sa han. «Eller enkeltpersoner må finne andre kilder til disse næringsstoffene som burde være enkle å lage siden det er så mange andre alternativer.»
Mahon sa at det også er viktig å huske at smaksløkene reduseres i følsomhet når vi blir eldre.
«Så bare fordi du ikke likte en frukt eller en grønnsak da du var ung, betyr det ikke at du ikke vil like det når du blir eldre,» sa han.