Nåleutvekslingsprogrammer i små byer på landsbygda

HIV- og hepatittutbrudd har overbevist amerikanske småbytjenestemenn om at nålebytteprogrammer er nødvendig.

Del på PinterestDet er for tiden 320 nåleutvekslingsprogrammer i USA. Getty bilder

Nålebytteprogrammer arbeider etter prinsippet om skadereduksjon.

De gir rene nåler til personer som bruker injeksjonsmedisiner med sikte på å dempe spredningen av smittsomme sykdommer, som hepatitt og HIV.

Det er en tilnærming som er bevist av forskning å være effektiv. Men det er også kontroversielt.

Å gi ut kanyler uten resept er ulovlig i mange lokalsamfunn. Mange politiske ledere og politimyndigheter vurderer sprøytebytteprogrammer for å oppmuntre til narkotikabruk.

Med spredningen av bruken av injiserbare legemidler i små byer har imidlertid holdningen til sprøytebytteprogrammer utviklet seg, selv i konservative samfunn.

En gang i stor grad konsentrert i store byer som New York og Philadelphia, kan sprøytebytte nå bli funnet i landlige samfunn i West Virginia og Tennessee.

Programmene følger spredningen av opiatmisbruk i små byer med overveiende hvit befolkning. Noen mennesker går fra å misbruke foreskrevne opioider til å injisere heroin.

Veksten av nålehandel

Det første nåleutvekslingsprogrammet ble etablert i Tacoma, Washington i 1988. Det var rundt 100 på landsbasis et tiår senere.

I 2013 var det 200 sprøytebytter, ifølge Asal Sayas, direktør for regjeringssaker ved amfAR, AIDS Research Foundation.

Så, i 2015, etter en hiv-epidemi blant mennesker som brukte sprøytebrukere i Scott County, Indiana, «innså og anerkjente mange stater og lokaliteter at lokalsamfunnene deres også var sårbare.» Sa Sayas til Healthline.

Like etter, Centers for Disease Control and Prevention (CDC) identifisert 220 fylker i 26 stater med høy risiko for utbrudd tilsvarende Scott County, hvor mer enn 150 mennesker har fått HIV, hovedsakelig gjennom deling av nåler.

«Vi har sett umiddelbare endringer i politikken i stater som Kentucky etter Scott County-utbruddet,» sa Sayas.

Sayas sa at det falt sammen med en merkbar økning i antall nålebytteprogrammer.

For tiden er det minst 320 nålebytter på landsbasis. I tillegg er stater med republikanske lovgivere og guvernører, som Georgia og Idaho, blant de siste som har legalisert nålebytteprogrammer.

Nålebytte er nå lovlig i 28 stater, og GOP-lovgivere i Florida, Missouri, Iowa og Arizona har innført lovforslag for å legalisere nåleprogrammer også i deres stater, ifølge en forhold av Kaiser Health News.

«Spredningen av skadereduksjon og sprøytebytte er klare bevis på at det er økende aksept, selv om det ikke er universelt eller til og med.», Dr.Judith Feinberg, en professor ved West Virginia University som grunnla en av statens første nåleutvekslinger og er valgt president for HIV-medisinsk forening, sa han til Healthline.

I West Virginia, for eksempel, regnes sprøytebørsen Huntington som en nasjonal modell, men motstand fra en lokal ordfører førte til nedleggelse av et annet Charleston-program.

«Det er ikke mainstream i det hele tatt,» sa Feinberg. «Det er mye bekymring for politisk refoulement».

Måten nåleprogrammer er strukturert på er også uberegnelig. Hos noen «kan du bare gå ut med nåler», mens andre «gir informasjon om sikker injeksjon, informasjon om sikker sex» og gratis kondomer, sa Feinberg.

Stopp spredningen av sykdommen

Dette er avgjørende fordi selv om deling av skitne nåler kan spre sykdommer som HIV, hepatitt B og hepatitt C, har personer som injiserer medikamenter også økt risiko for bakterielle infeksjoner som kan spres gjennom vanlig, men ikke vanlig praksis. trygt, som å slikke nåler før injeksjon .

Feinberg sa at programmer som tilbyr mer omfattende tjenester er mer sannsynlig å bli akseptert av lyssky tjenestemenn som er bekymret for at sprøytebytte vil øke narkotikabruk eller kriminalitet.

«Det er mye motstand og mange misforståelser,» sa han. «Poenget er ikke bare å tilby sprøytebytte, men å etablere et tillitsforhold slik at når brukere er klare for behandling, kommer de til deg. Utvekslingen av sprøyter reduserer bruken av injiserbare medisiner og fører mennesker til behandling og bedring som ellers ikke ville ha funnet den veien.

På godt og vondt har migrasjonen av sprøytebruk fra indre by til forsteder og småbyer i Amerika bidratt til å bryte ned stigmaet som hindrer innføringen av programmer som nålebytte, sa Feinberg.

«Når narkotikaproblemet er så utbredt i fattige bygdesamfunn i sør, vet folk at forbrukere ikke er iboende dårlige eller umoralske mennesker,» sa han.

I noen tilfeller har lovgivere som introduserte nålebytteregninger selv mistet venner eller familie på grunn av opioidavhengighet.

«Alt begynner å forandre folks mening,» sa Feinberg.

Blandet reaksjon fra ledere

Bekymring over opioidkrisen på landsbygda i Amerika har også ført til at Trump-administrasjonen støtter nåleutvekslingsprogrammer, i det minste når det gjelder folkehelsen.

Lovgivning er også i gang i Kongressen som vil oppheve et langvarig forbud mot å bruke føderale midler til å betale for kanyler.

På den annen side har det amerikanske justisdepartementet saksøkt for å forhindre et trygt injeksjonssted – hvor brukere ikke bare kunne få nåler, men injisere narkotika under kontrollerte forhold – i Philadelphia.

Byrået truet med å «håndtere åpningen av ethvert injeksjonssted med rask og aggressiv handling».

«Vi er imidlertid i en bedre posisjon nasjonalt enn lokalt,» sa Sayas, og la merke til at av de syv statene identifisert av CDC som har størst risiko for en HIV-epidemi blant folk som injiserer narkotika, er handel med sprøyter fortsatt ulovlig i seks .

Sprøyteutvekslingene «har vært operative i USA siden slutten av 1980-tallet, og nesten 30 år med forskning viser at de er en effektiv og kostnadseffektiv folkehelseintervensjon,» sa Sayas.

«Jeg synes det er utrolig uansvarlig når beslutningstakere motsetter seg evidensbasert politikk som gir folkehelsefordeler til tross for tiår med forskning. Det er kostnader for enkeltpersoner, familier og samfunnet som helhet når motstand fra beslutningstakere er forankret i stigma snarere enn vitenskap.».