Middelhavsdietten, med sin vekt på olivenolje, fisk og uraffinert mat, har lenge vært ansett som en sunn måte å redusere risikoen for hjertesykdom og leve et sunnere liv.
Forskere har vist at disse helsefordelene faktisk er reelle, men bare for de som kan betale.
En forskergruppe fra Neuromed Mediterranean Neurological Institute (Institut for Research, Hospitalization and Health Care) studerte mer enn 18 000 tilhengere av middelhavsdietten. De resultatene ble nylig publisert i International Journal of Epidemiology.
De fant at når folk fulgte dette spisemønsteret, ble kardiovaskulære risikofaktorer redusert kun hos de med høyere utdanningsnivå og/eller høyere inntekt.
Hos de som fikk mindre utdanning eller tjente mindre penger, så forskerne ingen fordel.
Forskerne sier at funnene deres bør utløse en diskusjon om hvordan folk lærer og får mat.
Samme diett, forskjellige resultater
Deltakerne ble bedt om å følge et optimalt middelhavskosthold.
De ble målt med en poengsum som indikerte deres inntak av frukt og nøtter, grønnsaker, belgfrukter, korn, fisk, fett, kjøtt, meieri og alkohol.
Deltakerne som fulgte et optimalt middelhavskosthold kom fra ulike samfunnslag. Så hvorfor deres resultater var så forskjellige?
«Selv om vi ikke kan svare definitivt på dette spørsmålet, har vi observert at, gitt en lignende overholdelse av middelhavsdietten, viste personer med en høyere sosioøkonomisk posisjon (høyere inntekt eller høyere utdanningsnivå) mer gunstig spiseatferd generelt.», Marialaura Bonaccio, PhD. , forsker ved avdeling for epidemiologi og forebygging og førsteforfatter av studien, forklarte i en e-post til Healthline.
Bonaccio sa at de med mer gunstige helseresultater var mer sannsynlig å rapportere om en diett rik på antioksidanter eller polyfenoler, samt hel eller organisk mat og en rekke frukt og grønnsaker.
«Disse forskjellene vedvarer innenfor en sammenlignbar overholdelse av middelhavsdietten og forklarer kanskje de forskjellige helseutfallene som er observert i sosioøkonomiske grupper,» sa han.
Med andre ord, ikke alle middelhavsdietter er skapt like. Kostholdet avgjør hvilke matvarer som spises, men ikke kvaliteten på disse matvarene.
På spørsmål om hvilke spesifikke matvarer av høyere kvalitet som kan være utilgjengelige for de som tilhører en lavere sosioøkonomisk gruppe, brukte Bonaccio olivenolje som et eksempel.
«Her i Italia har vi et bredt spekter av produkter med forskjellige kostnader og forskjellige ernæringsmessige egenskaper,» sa han. «En flaske ekstra virgin olivenolje som koster to eller tre euro har neppe de samme ernæringsmessige egenskapene som en flaske som koster rundt 10 euro. Vår hypotese er at prisforskjeller kan gi forskjeller i sunne komponenter og fremtidige helseutfall. Selvfølgelig er det mer sannsynlig at personer med høyere inntekt kjøper 10 dollar-flasken enn personer med lavere inntekt, og dette er en rimelig forklaring på at slike forskjeller i tilgang til mat vil gi forskjellige hjertefordeler over tid.
De neste trinnene
Forskerteamet har til hensikt å utvide funnene sine ved å få mer nøyaktig informasjon om nøyaktig hvor folk får maten sin, samt hvordan deres sosioøkonomiske posisjon påvirker deres tilgang til mat av høy kvalitet.
I tillegg til dette, sa Bonaccio, er det to områder å gripe inn i.
«Den første bør ta sikte på å forbedre kunnskapen om ernæring til mindre utdannede mennesker, for eksempel ved å gi mer korrekt informasjon om kosthold og dets forhold til helse, fra tidlig barndom (grunnskole),» skrev han. «For eksempel er nok alle klar over at det å spise frukt og grønt er bra for helsa, men få vet at variasjonen av disse matvarene kan være like viktige som kvantiteten.»
Det andre trinnet kan være å få regjeringer til å investere i god helse.
«Folk bør settes i stand til å adoptere et sunt kosthold,» sa Bonaccio. «I lys av dette kan man tenke seg at utgiftene til mat av høy kvalitet knyttet til sertifisert middelhavsdiett er i det minste delvis fradragsberettiget fra statlige eller regionale avgifter, eller den tilhørende merverdiavgiften (MVA) reduseres selektivt.».
For eksempel foreslo Bonaccio at skatter på olivenolje av ukjent opprinnelse burde være høyere enn skatter på ekstra virgin olivenolje av sertifisert opprinnelse.
Giovanni de Gaetano, direktør for avdelingen for epidemiologi og forebygging, sa at resultatene burde ramme middelhavsdietten i et nytt lys, som tar hensyn til den sosioøkonomiske statusen.
«Vi kan ikke fortsette å si at middelhavsdietten er bra for helsen hvis vi ikke er i stand til å garantere lik tilgang,» sa han i en uttalelse.