Totalt sett har lungekreftratene gått ned de siste to tiårene.
Dette er de gode nyhetene.
Og det gjelder for menn og kvinner mellom 30 og 54 år, uavhengig av rase eller etnisk gruppe.
Men yngre kvinner – tidligere med lavere risiko – har nå høyere risiko for lungekreft enn yngre menn.
Denne analysen kommer fra en samarbeidsstudie mellom American Cancer Society og National Cancer Institute.
Forskerne undersøkte forekomsten av lungekreft basert på kjønn, rase eller etnisitet og alder. De inkluderte personer født fra 1945 til 1980 og de som ble diagnostisert fra 1995 til 2014.
Forskerne så også på utbredelsen av sigarettrøyking fra 1970 til 2016.
Forskere fant at hvite og latinamerikanske kvinner født på midten av 1960-tallet har høyere forekomst av lungekreft enn menn i den aldersgruppen.
«Mens utbredelsen av røyking blant menn og kvinner har konvergert de siste tiårene, har forekomsten av røyking blant kvinner ennå ikke generelt overgått den for menn,» sa Ahmedin Jemal, DVM, PhD, visepresident for helsetjenestens forskningsprogram. American Cancer Society, i en pressemelding.
«Vi tror ikke at kjønnsforskjeller i røykeatferd forklarer vår oppdagelse av en kjønnscrossover. For eksempel: crossoveren skjedde også blant latinamerikanere, selv om røyking fortsetter å være mindre vanlig hos unge latinamerikanske kvinner enn hos unge latinamerikanske menn,» la han til.
Studieforfatterne sier at mer forskning er nødvendig for å identifisere årsakene til denne trenden.
For både menn og kvinner er det fortsatt lungekreft hovedårsak av kreftdødsfall i USA.
Sigarettrøyking er en medvirkende årsak
Sigarettrøyking er en medvirkende årsak til omtrent 80 % av lungekreftdødsfallene hvert år.
Folk røyker fortsatt. Men innsatsen for å få folk til å slutte å røyke, eller ikke begynne i det hele tatt, har hatt effekt.
Dr. Robert McKenna Jr. er thoraxkirurg ved Providence Saint John’s Health Center i California.
Han fortalte Healthline at California har vært foran resten av landet i kampen mot sigarettbruk.
«Det viste en betydelig nedgang i forekomsten av lungekreft i California sammenlignet med andre stater,» sa han.
McKenna foreslo at når det gjelder lungekreft, er det aller viktigste å redusere bruken av sigaretter.
I tidligere generasjoner var kvinner mye mindre tilbøyelige til å røyke. De som gjorde det hadde en tendens til å begynne senere og røyke mindre.
Dette er ikke lenger tilfelle.
Røykerelatert atferd hos kvinner født siden 1965 var nærmere den til deres mannlige kolleger. Men de røyker fortsatt ikke mer enn menn.
Studieforfatterne påpeker at helserisikoen ved sigarettrøyking kan være forskjellig hos menn og kvinner.
Andre medvirkende faktorer
Sigaretter er ikke den eneste måten å få lungekreft på.
McKenna sa at smog er en annen faktor.
«California har gjort en god jobb med å redusere smog og ytterligere redusere forekomsten av lungekreft i staten,» la han til.
Bruk av marihuana kan også spille en rolle.
McKenna sa at det tok litt tid å få langsiktige oppfølgingsstudier om marihuanarøyking.
«Én ledd om dagen i et år øker risikoen for lungekreft med 8 prosent. Dette er for hvert år du røyker en joint om dagen. Det er veldig viktig å få frem dette budskapet, sa McKenna.
Eksponering for passiv røyking, radongass og andre giftige stoffer øker også risikoen for lungekreft.
Når det gjelder den stadig mer populære trenden med vaping, sa McKenna at det er for tidlig å vite dens rolle i lungekreft.
«Det vil ta et par tiår før vi virkelig ser den sanne virkningen og virkningen det vil ha. Det kan ikke være bra for deg. Det er ikke bra å inhalere giftstoffer i lungene,» rådet han.
Rase, etnisitet og genetikk
McKenna nevnte andre forskjeller, inkludert rase, etnisitet og genetikk.
Han bemerket at latinamerikanere har en mye lavere forekomst i Los Angeles enn hvite og afroamerikanere, selv om det ikke er klart hvorfor.
«Deler av befolkningen som er undertjent og har mindre helsehjelp har en tendens til å ha høyere stadium av lungekreft ved diagnosetidspunktet. Afroamerikanere er vanskeligstilt og deres lungekreft har en tendens til å bli diagnostisert på et høyere stadium, «sa McKenna.
Han forklarte at genetikk også kan påvirke hvordan vi reagerer på røyking.
«Røykingsratene i USA og Japan er mer eller mindre de samme. Forekomsten av røykeemfysem er den samme. Men lungekreft i Japan er betydelig lavere enn i USA, sa McKenna.
«De har en tendens til å få lavgradig adenokarsinom mer i det tidlige stadiet av lungekreft i Japan. Det er veldig behandlingsbart sammenlignet med det senere stadiet av lungekreft som vi ser her, «sa han.
McKenna sa at adenokarsinom er den vanligste typen lungekreft.
«Det jeg ser er at kvinner får litt mer. De har også en tendens til å få typen som har en viss markør og som ikke er assosiert med røyking så mye som menns lungekreft er assosiert med røyking, «sa han.
Alle kan få lungekreft
Noen ganger er det ikke klart hvorfor noen utvikler lungekreft.
Amanda Nerstad er en del av den yngre kvinnelige demografien som fremheves i studien.
Du har stadium 4 ikke-småcellet adenokarsinom lungekreft.
Nerstad har aldri røykt eller levd med en røyker. Det er ikke engang en familiehistorie med kreft.
Brysttrykk og kortpustethet høsten 2016 førte Tennessee-beboeren til en walk-in-klinikk.
Dette ble til et 10-dagers sykehusopphold og en rekke tester.
Han var 39 da han mottok nyheten.
«De fortalte meg at jeg var to uker til ni måneder gammel,» sa Nerstad til Healthline.
«Diagnosen av stadium 4 lungekreft var et fullstendig sjokk for meg og familien min. Jeg trodde aldri at dette skulle skje meg. Etter å ha blitt diagnostisert, innså jeg at alle med lunger kan få lungekreft, sa han.
Genetisk testing viste at kreften hennes var ALK-positiv.
Lungekreft er ALK-positivt ikke-småcellet adenokarsinom oftere sett hos ikke-røykere eller lettrøykere.
«Det var som å vinne i lotto. Jeg følte meg som den mest uheldige personen der ute, sa Nerstad.
Dette er fordi den genetiske markøren gjorde henne til en kandidat for en målrettet terapi kalt Alecensa. Han tar orale medisiner hver dag.
Nå 40, sier Nerstad at han har det bra.
«Mine siste skanninger viste en fullstendig metabolsk respons. Noen ganger blir jeg veldig sliten, men det er vanskelig å si om det er en bivirkning av pillene mine, eller bare å være mamma for to travle jenter, sa hun.
Mens han kjemper for livet, jobber Nerstad med å samle inn penger til forskning. Hans positive støttegruppe for ALK samlet nettopp inn 600 000 dollar til tre stipendier for å finne en kur.
«Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv og takke Gud [for] hver dag han gir meg, og jeg gjør mitt beste for å nyte livet og skape minner med familien min,» sa Nerstad.