Hvordan behandle matavhengighet?
Det viktigste er at du innfører faste mat- og spisevaner som motvirker overspising, og som hjelper deg til å stabilisere og eventuelt redusere vekten. Ved behov for aktiv behandling er psykoterapi i form av kognitiv atferdsterapi den foretrukne behandlingen. Den kan være individrettet eller gruppebasert.
Hva er overspisingslidelse?
Overspisingslidelse defineres som gjentatte episoder hvor man spiser betydelig mer mat innenfor en kort tidsperiode enn de fleste mennesker ville spist under samme betingelser. Episodene kjennetegnes av en følelse av mangel på kontroll.
Hva kan være årsaken til spiseforstyrrelser?
Videre er familiære forhold, traumer og overgrep og kulturelle faktorer som opplevd slankepress mulige disponerende forhold. Blant de utløsende forholdene finnes tap og konflikter, mobbing, tidlig pubertet, store prestasjonskrav, endrede livsvilkår, skader og slanking.
Hvorfor overspiser vi?
Felles er at man spiser for å regulere følelser. Dette kan være alle typer følelser, men overspisingen skjer oftest når man er alene og kjenner på følelser som er vanskelige. Mange kan oppleve at de går inn i en negativ spiral, hvor skammen over overspisingen døyves av ytterligere overspising.
Hvordan få en spiseforstyrrelse?
Det er gjerne samspillet av genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer som bidrar til utvikling av en spiseforstyrrelse, viser forskning. – Felles personlighetstrekk for de med sykdommen kan være engstelse, lav selvfølelse og perfeksjonisme. Mange av dem stiller høye krav til seg selv, forteller Lindefjeld.
Hvem kan få spiseforstyrrelser?
Hvem rammes? De fleste som får spiseforstyrrelser er jenter og kvinner, men også gutter og menn kan rammes. Tradisjonelt har man antatt at cirka en av ti personer med spiseforstyrrelser er gutter og menn, men nyere undersøkelser tyder på at andelen menn kan være opp mot 25 prosent.
Kan spiseforstyrrelser være arvelig?
Både arv og miljø har betydning
De senere års forskning tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser. Det kan være samspillet mellom arvelige faktorer og miljø som avgjør om man får en spiseforstyrrelse, andre psykiske lidelser eller begge deler.
Hva skjer med kroppen når du overspiser?
Du blir trøtt fordi magen din er fullstappet. Magen sender nemlig et «nå må jeg hvile og fordøye»-signal til hjernen, som reagerer med å bruke energien på fordøyelsen. Siden magen din er strukket ut som en ballong, presser det på organene dine, som igjen kan gjøre deg kvalm.
Hva skjer med kroppen ved overspising?
– Hvis du spiser mat med for lite energi, vil kroppen så å si begynne å spise seg selv. Da forbrenner den muskelvev som du helst vil beholde, advarer professoren. Overspising skaper også problemer. – Får du for mye energi, klarer ikke kroppens maskineri – det vil si fordøyelses- og mage- og tarmsystemet – å følge med.
Hvordan unngå å spise for mye?
Oppsummert – gode tips for å unngå overspising
- Lag passe mengder mat. Er du én person, så lag mat til én – ikke fire.
- Forsyn deg med en forhåndsbestemt mengde mat.
- Bruk god tid på å spise og vent 10-20 minutter før du forsyner deg igjen.
- Forsyn deg på kjøkkenet, og hold gryntene unna spisebordet.
Hva er den mest vanlige spiseforstyrrelsen?
Spiseforstyrrelser er et felles begrep for flere ulike psykiske helseplager som handler om hvordan du forholder deg til mat. Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse er de mest vanlige. Det er forskjellige måter å behandle spiseforstyrrelser på, og det går an å bli helt frisk.